Mix-klubben

Thorleif Haug og Johan Grøttumsbråten
Foto: Henriksen & Steen/Nasjonalbiblioteket

Mix-klubben

Tekst av Thor Gotaas

For hundre år siden ble det sagt at det var lettere å vinne OL-gull på ski, enn å vinne klubbmesterskapet i Mix-klubben. Her kan du lese om Mix og alle de meriterte medlemmene, som hadde sin hoppbakke, løype og klubbhus på Kampen i Lommedalen i herlige Bærumsmarka. Det hele fortalt av Thor Gotaas.

Mix-klubben

Da utviklinga av organisert skisport skjøt fart på slutten av 1800-tallet, oppsto det flere klubber med egne hytter i Nordmarka. Det kan nevnes Christiania Skiklub i 1877 på Frønsvollen, oppført i 1884–1885 – regnet som verdens eldste skihytte. Skiklubben Ull, oppkalt etter skiguden med samme navn, ble stiftet i 1883 og fikk losji i Ydale på Voksenåsen fra 1893. Og det fantes flere. Det kan nevnes Skuld (1886) med base på Ullevålseter, og Fram (1889), som fra 1923 hadde tilhold på Svartor i Sørkedalen. Skiklubben Odd ble stiftet i samme år og møttes i Odd-hytta ved Slaktern.

Alle disse oppsto før 1900 og er fortsatt i live.

Andre klubber levde i noen år og la ned da medlemmene ble eldre eller fordi utbruddet av andre verdenskrig stoppet aktiviteten. Skiklubben Mix drev på fra 1918 til 1940 og tiltrakk seg mange gode skiløpere.

Mix-klubben
Foto: Knut Erik Skarning/barumhistorie.no

Skistedet Kampen

Mix leide fra starten i 1918 gamlestua på Kampen i Lommedalen. Det var et snøsikkert og populært utfartssted for skigåing i den tida. Småbruker Martin Kampen drev plassen, med utleie av senger til overnatting, servering av mat og festlige lag. Han tråkket opp løyper og preparerte hoppbakken.

Medlemmene i Mix møttes også på barmark i helgene. Søndagsturer kunne vare hele dagen med løping og skigang, brødskiver til niste og drikking av vann i bekker. Thoralf Strømstad beskrev en løpetur i 1920 på hele seks mil, langt, det, på stier og myrer. Da satset han og mange andre av medlemmene hardt, de drev seriøs idrett og tilhørte sportens beste her til lands og også internasjonalt.

Mix samlet kamerater og idrettsfolk fra flere klubber i Kristiania og rundt byen, helt til Lier – som skikongen Thorleif Haug, han bodde noen år i Sandvika i sine aktive år. Mix var en «miks» – altså blanding av gutter fra ulike miljøer som møttes i en kameratklubb. Ordet Mix kunne også hinte til at gutta eksperimenterte med skismurning, som var i rivende utvikling i den tida, med stadig nye produsenter på markedet. Løperne kokte også selv hjemme eller på klubbhytta.

Martin Kampen
Foto: Bærum Bibliotek Bærumsamlingen

Smurningskokeriet

I gamlestua på Kampen foregikk det mye eksperimentering, i ei tid skismurning besto av grammofonplater, gummislanger, honning, bivoks og mye annet rart. En av Mix-medlemmene, Georg Mathisen, fortalte til skihistoriker Jakob Vaage om «smørekogeriet»:

Innenfor hovedrommet i gamlehytta på Kampen var det et lite rom med peis. Vi delte ikke blandingsforholdet for hverandre, men vi delte broderlig når vi hadde funnet frem til en god smurning. Thorleif Haug var selvsagt midtpunkt i kameratflokken. Han var en drivende dyktig kar til å lage hode smøringer, selv om det kunne hende at også han bommet på den rette blanding på ingredienser. Vi forsøkte alt mulig fra grammofonplater og sykkelslanger til talg, tjære og grankvae. Vi hadde også salt, harpiks, parafin og bivoks, ja til og med sukker i samme gryte. Kort sagt, vi lot intet uprøvet.

Peter Østbye, oppfinneren av klister, patentert i desember 1913, sto sentralt i Mix. Det gjorde også brødrene hans Sverre og Erling Østbye, førstnevnte drev både skifabrikk og lagde smurning. Peter produserte Splitkein-ski i Oslo fra 1935 og revolusjonerte bransjen i det tiåret med limte ski, også solgt som et patent i mange land. Oppfinnelsen kjøpte han av skimaker Bjørn Ullevoldseter fra plassen med samme navn, som flyttet derfra og startet skifabrikk i Nittedal.

Også Thoralf Strømstad var Mix-gutt. Det beste han presterte var sølv på femmila og kombinert i OL i 1924. Der tok et annet medlem i Mix, Johan Grøttumsbråten, bronse på femmila og i kombinert, og sølv på 18-kilometer. Senere ble det flere OL-gull og mange store seire på ham. Det er ingen vits å ramse opp alle merittene til de mest kjente medlemmene, bare å slå fast at mange av stjernene var med og at Thorleif Haug regjerte som fornuftig og humoristisk formann i flere år. En så sympatisk og merittert type hadde en naturlig autoritet.

De fleste i Mix drev med kombinert.

Thorleif Haug og Johan Grøttumsbråten
Foto: Henriksen & Steen/Nasjonalbiblioteket

En annen og lignende klubb, som også dovnet bort etter hvert, Fyk, tiltrakk seg flere hopptyper og ble ledet av Jacob Tullin («Tulla») Thams, OL-mester i hopp i 1924. De to klubbene møttes til årlige renn i Kampenbakken og i Heggehullet i Nordmarka. Mix vant den oppsatte pokalen flest ganger.

De spilte også minst en fotballkamp – på Gressbanen i Oslo 29. september 1921, da visstnok den eneste i landet med gras som underlag, derav navnet. På Ready sin flotte storstue vant Mix 9–4 etter tre omganger med hardt spill og røffe taklinger.

Gutta likte å ta en fest og hadde to typer sammenkomster; med og uten kvinnfolk. Etter høstfesten i 1922 finnes et referat:

I aften gikk Mix anden store Høstfest av stabelen, Mix-gutta med Martin og Mathilde i spissen, var samlet rundt et veldekket bord, under aftensbordet blev det holdt en rekke taler – og drukket adskildig efter maden blev der servert smaadrammer og store Drammer, og det blev ikke stilt i Gamlestua før langt utpaa maarakvisten. Da var alle Gutta var mørkebrune, i dag helt Daarlig – lenge leve Sossis-festen.
Thorleif Haug, f.t. formand Mix

Nyttårsrennet

Den største festen foregikk dagen før nyttårsrennet, altså 31. desember, fra 1918 til 1936. På årets dag siste ankom det karer på ski til Mix-hytta. De spente forventningens buestreng før feiringa og den store testen dagen derpå, gjerne i bakfylla, men ikke alltid. For ikke alle festet hardt og noen ladet heller opp til rennet. Eller de lot seg ikke plage med skallebank og gikk fort likevel. Noen kom også dit om morgenen, uten å ha overnattet.

Langrennet begynte klokka elleve og hoppinga i Kampenbakken klokka to. Bakkerekorden endte på 36 meter. Faktisk vant aldri Thorleif Haug Kampenrennet. Det skyldtes både festen dagen før og at han heller slo til for fullt i store konkurranser. Mindre meritterte utøvere så sjansen sin 1. januar og yppet seg mot de store gutta.

Fordi flere av verdens beste skiløpere deltok, og fordi skirenn i den tida samlet mye folk, kom det opptil fem hundre tilskuere på Kampen, som 1. januar 1924 – da med hele 80 deltakere. Mix og medlemmene arrangerte på både høytidelig og humoristisk vis. Den uoffisielle konkurransen markerte starten på sesongen.

Etter moroa i 1926 sto det i protokollen:

Fremmøte: Overveldende
Stemning: Faretruende
Tilskuere: Vesentlig lommedøler med lommelerker (sprit og dunder), Stivfrak+hat langslede.

Dette var i forbudstida, så tilskuerne drakk ulovlig brennevin, som Mix-gutta hadde gjort på festen dagen og natta før.

Resultater i langrennet 1. januar 1926.

1. Herman Berger, 50.54
2. Reidar Bjerklund, 51.20
3. Thoralf Strømstad, 51.48
4. Asbjørn Elgstøen, 52.10
5. Hagbart Håkonsen, 52.11
6. Ole Bøhn, 52.39

Nedover på lista finner en flere i skihistorisk sett ukjente navn, de fleste kamerater med mer kjente utøvere. Den tregeste brukte 1.15. Det kan nevnes at Asbjørn Elgstøen deltok i FIS-rennet (VM) i Lahti den vinteren og at Hagbart Håkonsen gikk femmila i OL i St. Moritz i 1928. Han var en av datidas store eksperter på skismuring og drev en stund en liten fiskestangfabrikk i Lommedalen. Der arbeidet det flere gode skiløpere som fikk trene i arbeidstida. Da tok Hagbart tida.

Kampenbakken
Foto: Bærum Bibliotek Bærumsamlingen

I hopprennet i Kampenbakken i 1926 målte de pinlig nøyaktig, det lengste til 32.45 meter. Thoralf Strømstad sto på 31.54 og to mann til klarte over 30 meter.

I 1929 flyttet aktiviteten seg fra gamlestua på Kampen til den da nybygde Mix-hytta, satt opp av Martin Kampen, like ved ovarennet til hoppbakken. Det fristet flere til å dra dit i juleferien, fra Mix sin protokoll:

Kom opp 1ste juledag. Tråkka bakken. 2dag sprutregnet det. 3dag oprant med fin-fint vær, skyet over utpå eftermiddagen. 4 dag snevær, likeledes 5 dag.

Mix arrangerte også skytekonkurranser og terrengløp. Noen medlemmer tilbrakte selvsagt mer tid i hytta enn andre. For de kunne dra dit når de ønsket. Komme seg bort fra byen, i ei tid da få hadde privat hytte. Det hendte noen tok på seg finstasen og ruslet dit 17. mai. Også i påsken og om sommeren møttes kara. Ja, òg på femmilsdagen i Holmenkollen overnattet noen i hytta og gikk på ski derfra til løypa for å se på, hvis den enslige runden snirklet seg i nærheten.

Mix-hytta
Foto: Knut Erik Skarning/barumhistorie.no

Kjentfolk av medlemmene fikk låne hytta. Kjærestepar, ektefeller og kameratflokker låste seg inn og sov i sengene og lagde mat på ovnen.

Nye løpere som kom opp i eliten sluttet seg til klubben og i 1930-åra dominerte en yngre generasjon i Kampenrennet. Men i 1931 vant igjen Herman Berger, som fem år før, nå foran Lars Bergendahl – verdensmester på femmil åtte år senere. For å kåre vinneren i hopp måtte det til omhopping mellom Thoralf Strømstad og Arthur Wensaas, hvor sistnevnte vant med 32 ¾ meter.

Hele 77 mann stilte i langrennet året etter og Lars Bergendal gikk fortest foran Oddbjørn Hagen og Einar Grøttumsbråten. Da tøyde Harald Sandvik seg lengst i bakken med 32,10 meter.

Mix sin storhetstid var fra starten i 1918 til utpå 1930-tallet, da mange av stifterne var i sin sprekeste alder. Alle tilhørte også andre klubber og hadde forpliktelser og miljøer der, så det bidro òg til at aktiviteten opphørte. Etter utbruddet av andre verdenskrig forandret dessuten situasjonen seg drastisk med idrettsstreiken fra høsten 1940 etter at Nasjonal Samling overtok kontrollen av idrettslivet. Fra da av foregikk sportslivet enten på deres premisser eller illegalt, altså ulovlig. Men det er en annen historie.

Mix-pokalen
Foto: Knut Erik Skarning/barumhistorie.no

Kilder:

Gotaas, Thor. Skimakerne. Historien om norske ski. Oslo 2007.
Mix-protokoll, Skimuseet Holmenkollen.
Nagell, Terje. Skisenteret Kampen. Artikkel
i Årbok for Asker og Bærum historielag 2026, s. 72-81.
Samtaler i 2005 og 2006 med skiløperen Øistein Hayden (1917-2012),
fra Bærum, senere bosatt i Hønefoss.

For mer informasjon med kart og bilder fra Bærumsmarka – kan vi anbefale et besøk på nettstedet: Hele Bærum https://barumhistorie.no/

Om forfatteren

Thor Gotaas (1965) er folkeminnegransker og forfatter. Han skriver kulturhistoriske bøker med folkloristisk vinkling. Han er cand.philol. med hovedfag i folkloristikk (UiO). Gotaas er lektor, foredragsholder, kåsør, humørspreder, skiløper, bysyklist, terrengløper, skogplanter og forfatter av mer enn 50 bøker.

Gotaas spesial
Foto: Arne Henrik Frogh

Bibliografi

1999: Tatere i norsk folketradisjon. Lokalhistorisk forlag.
2000: Taterne : Livskampen og eventyret. Andresen & Butenschøn.
2001: På loffen : Landstrykere og vagabonder langs norske landeveier. Spartacus Forlag.
2001: «I motgang og medgang» : fotballen i Brumunddal gjennom et århundre. Eget forlag.
2002: Lirendreiere og lurendreiere. Norsk Folkeminnelag/Aschehoug.
2003: Først i løypa : Historien om langrenn i Norge. Andresen & Butenschøn.
2004: God skitur! : Ski, smøring og teknikker. Andresen & Butenschøn.
2004: Livslang skrivekløe : historien om den vandrende redaktør Anders Mehlum. Spartacus Forlag.
2005: Det Beste om Hallingdal i Nu : notiser og artikler fra Anders Mehlums avis Nu (1894–1932) Haug Forlag.
2006: Veldreidretten gjennom 100 år. Bind 1. 1904-1973. Veldre historielag.
2007: Skimakerne : Historien om norske ski. Gyldendal Norsk Forlag.
2008: Løping: En verdenshistorie. Gyldendal Norsk Forlag, 2008. Engelsk oversettelse: Running – a global history.
2009: Pihl – en sprek 175 – åring. Pihl AS.
2009: Skiløper og bureiser : Annar Ryen fra Dalsbygda ; første nordmann som vant femmila i Lahti. Gyldendal Norsk Forlag.
2009: Det beste om Valdres i Nu : Notiser og artikler fra Anders Mehlums avis Nu (1894 – 1932) Valdres Historielag.
2010: Ørkenen Sur : den norske uteliggerkolonien i Brooklyn. Sammen med Roger Kvarsvik. Spartacus Forlag.
2010: Først i løypa. Historien om langrenn i Norge. Revidert og utvidet utgave. Dreyers Forlag.
2011: Skisportens vugge. Font Forlag.
2011: Fra bygd til by. Historien om Brumunddal. Ringsaker kommune.
2012: Magnus «Wolf» Larsen. Sjømann og bokser. Sammen med Roger Kvarsvik. Utvidet utgave i 2019.
2013: Femmila. Skisportens manndomsprøve. Gyldendal Norsk Forlag.
2014: Th. Hansen : Familie Sagaen. Trond Tilleskjør
2014: Fra bygd til by i bilder. (Bildebok om Brumunddals historie).
2014: Alvdal : Historien om skiløperbygda. Alvdal Idrettslag.
2015: Birken. Historien om det seige slitet. Gyldendal Norsk Forlag.
2016: Mitt liv som middels langrennsløper. Gyldendal Norsk Forlag.
2016: Josef Elvebakken. Eneboer og skogsarbeider i Nordre Land. Skiaker krets, en grendeforening på Østsinni i Nordre Land kommune.
2017: Sørlandsekspressen. Idrettsmannen Reidar Andreassen fra Herefoss. Herefoss Idrettslag.
2017: Før og etter Wirkola. Norsk hoppsport fra 1940 til 1990. Gyldendal Norsk Forlag.
2017: Skibygda Trysil. Slit og glede.Trysil kommune.
2017: Fjerdingslien. Der ingen skulle tro at noen kunne bo. Østsinni og Østsinniåsen historielag.
2018: Oddvar Brå. Et skiløperliv. Gyldendal Norsk Forlag.
2019: To kulestøtere fra Finnmark. Historien om Harald Lorentzen og Bjørn Bang Andersen. Kagge Forlag.
2019: Norske utedoer. Sammen med Roar Vingelsgaard. Gyldendal Norsk Forlag.
2019: Berger Langmoen. Historien om en bedrift i Brumunddal. Ringsaker kommune.
2020: Sønes. Urmaker og optiker i 120 år. Stein Sønes.
2020: Brødrene Kvalheim. To løperliv. Gyldendal Norsk Forlag.
2020: Livet på Skogvoll : historien om en gård på Andøya. Jon og Lars Kristiansen.
2021: Marius og Stein Eriksen. Et norsk alpineventyr. Gyldendal Norsk Forlag.
2021: Hannibalbakken, Perseløkka og Ruudhytta. Hannibalbakken og Ruudhyttas venner.
2021: Arne Rignes. Hverdagslivets fotograf – bilder fra Land Østsinni- og Østsinniåsen historielag i samarbeid med Randsfjordmuseet.
2021: Magnus. Sammen med Magnus Midtbø. Kave publishing.
2022: Sigurd Røen fra Rindal, dobbelt verdensmester på ski i 1937. Rindal skimuseum, Museene i Sør-Trøndelag.
2022: Marikollen. Trøndelags største hoppbakke fra 1927 til 1957. Viggja IL.
2022: Norske hoppbakker. Gyldendal Norsk Forlag.
2023: Petter Northug : en viljeskalle. Risk forlag.
2023: 219 timer i Amerika. Risk forlag.
2023: Koieboka. Historiene om det lille hjemmet i skogen. Gyldendal Norsk Forlag. Sammen med Marius Nergård Pettersen.
2023: Skimuseet 100 år. Skiforeningen – Foreningen til Ski-idrettens Fremme.
2024: Spark. På to meier gjennom Norgeshistorien. Gyldendal Norsk Forlag.
2024: Fotballdilla. Absolutt forlag.
2025: Sondre Nordheim. Skiløper og husmann. Gyldendal Norsk Forlag.
2025: Eneboeren – historien om Ture Sølver. Gyldendal Norsk Forlag.
2025: Rottefella. Et århundre med skibindinger. Utgiver: Rottefella.

Kilde: Wikipedia